 |
 |
 |
|
I kultur- og samfunnsfagene har kloke vært studert ut fra en rekke perspektiver og i mange forskjellige sammenhenger. Men sjelden har det vært mulig for forskere å fotfølge en klok gjennom et lengre livsløp og se hvordan hun eller han har brukt sine evner og tilpasset seg sin tid. Det har jeg gjort med Anna Elisabeth Westerlund. Det kunne jeg, fordi hun bød på seg selv på en ganske annen måte enn de aller fleste kloke vi ellers kjenner til her i landet. Hun nøyde seg ikke med å bare gi oss nøkkelen til den trettende dør. Hun åpnet den for oss. Jeg er likevel ikke den eneste her i landet som har fulgt en klok over lang tid og har samlet en omfattende dokumentasjon om en kloks virkefelt. Som kjent har Ingar Sletten Kolloen skrevet biografien om Joralf Gjerstad og har skildret hans arbeid i boka Snåsamannen: Kraften som helbreder. Mindre kjent er Torstein T. Røynes bok Lodvar Kaarstad. Røyne har gjennom en tiårsperiode fulgt den kloke Lodvar Kaarstad og har i tekst, lyd og bilder dokumentert hans virksomhet som synsk. En del av materialet har han lagt fram i boka som er nevnt. Røyne hadde også nær kontakt med Anna Elisabeth Westerlund de siste årene hun levde. Han henvendte seg til henne fordi han var interessert i å finne om det kunne være likhetstrekk mellom hennes og Kaarstads måte å "se" på. Røyne og Anna Elisabeth hadde lange diskusjoner om hva forklaringen på disse paranormale fenomenene kunne være.
|
||
 |
 |
 |