Overnaturlig  -  eller rett og slett naturlig ?

En gluping skal ha sagt at det fins mer mellom himmel og jord enn andre steder. Men om vi nå holder oss her på jorden, er det fortsatt mye vi ikke oppfatter. Ikke ser eller rett og slett ikke er i stand til å sanse. Noen av oss! De aller fleste lever enkelt og greit og "ser" det vi vil se!

Men så kan det hende at våre evner kommer til kort vi trenger noe mer enn det vi selv rår over. Noen roper på høyere makter, andre søker mer jordiske løsninger i form av mennesker blant oss med klarsyn vi selv mangler, men sårt trenger, der og da.

Lodvar Kaarstad fra Valdres hadde slike uforklarlige evner. I over 45 år så han savnede mennesker og husdyr, skjulte gjenstander og livsnødvendige vannårer.

Tusenvis av medmennesker stilt overfor ufattelige opplevelser og tap, har pr. telefon, pr. brev eller ved personlig kontakt ved Lodvar Kaarstads klarsyn, funnet løsning på det uløselige.

Nabogutten, den 40 år yngre Torstein T. Røyne, begynte tidlig å undre seg over naboens gaver til fortvilte naboer, medmennesker og langveisfarende fremmede. Hva hadde han som andre manglet? Hvordan kan det ufattelige og uforklarlige fattes og forklares av en sliter av en arbeidskar fra Valdres?

Nabogutten bevarte sin undring over naboens uforklarlige evner til langt opp i voksen alder. Tanken på det denne mannen kunne se og finne ut av, slapp aldri taket i Torstein T. Røyne. Han måtte finne svaret, han kunne ikke slippe tanken på hva denne mannen ga dem som oppsøkte ham og som nesten alltid forlot ham med et svar de kunne leve videre med. Selv om svaret både gjaldt liv og død.

Hva gjør nabogutten som ingen intellektuell, akademiker, forsker med universietstilknytning og professortittel noen sinne kunne tenkes å gjøre? Jo han bruker ti av sine år til å interessere seg for naboen, få hans tillit og ta del i hans virke. Bruker ti år til konkrete nedtegnelser av unike episoder, hendelser og opplevelser i naboguttens bok på naboguttens eget Valdres-forlag. Konkret systematisk detaljert og overbevisende i sin redelighet. Enkelt, folkelig og alltid knyttet opp mot hendelser i en landsens hverdag.

Langt fra akademikernes støvete bokhyller og snirklete språkbruk Langt fra konkurransen forskerspirene imellom for å nå fram til kollegenes misunnelse og avsky. Langt fra den dekadente og egennyttige intelektuelle selvoppholdelse. Det er etter at jeg har møtt Torstein T. Røyne og satt meg inn i hans enkle, konkrete og logisk oppbygde bok "Lodvar Kaarstad" at jeg spør: Er forskning i akademisk forstand uegnet til å forklare hva som skjer mellom folk? Hvem skal ta ansvaret for å bringe den begavedes evner og opplevelser fram i lyset når nabogutten ikke høres lenger? Fins det noe mer viktig og interessant for oss mennesker enn å bli kjent med de sidene ved oss som gjenspeiler det vi ikke kan fatte? Det er for sent å forske på følsomme landsens medmenneskers uforklarlige begavelser når det siste toget til byen har gått!

Kanskje forskningsminister Lilletun og kulturminister Lahnstein bør snakke sammen. Om hva som bør gjøres med Torstein T. Røynes unike materiale for bedre å forstå det uforståelige!

Det hadde vært noe, det!

 Trygve Hildebrand     Drammens Tidende - Buskeruds Blad